Merket tildeles av Innovasjon Norge og bygger på en Standard som er internasjonalt anerkjent.

Å tildeles Merket innebærer ikke at en destinasjon er hundre prosent bærekraftig, men at reisemålet jobber systematisk med bærekraftig reisemålsutvikling over tid. Forbedringene må dokumenteres hvert tredje år og tiltak rapporteres årlig.

For Trysil er Merket for bærekraftig reisemål et styringsverktøy som hjelper oss å holde fokus på viktig innsatsområder som kan gjøre Trysil til et godt sted å bo og besøke. Reiselivet og kommunen har et felles ansvar for å utvikle Trysil til det beste for både innbyggere, besøkende og fremtidige generasjoner. Målet er å utvikle et reiseliv som tar hensyn til klima, miljø og tålegrense for lokalsamfunn, natur og kultur, men samtidig ivaretar lokal verdiskaping.  

Rapporter 

Ordningen med rapportering til Innovasjon Norge startet i 2021 og leveres i årene mellom remerking. Les gjerne rapportene her: 

• 2021 Trysil Årsrapport bærekraftig reisemål
• 2023 Trysil Årsrapport bærekraftig reisemål
• 2024 Trysil Årsrapport bærekraftig reisemål

Trysils Reiselivsstrategi

Trysils reiselivsstrategi 2030 ble vedtatt i 2021 etter en grundig prosess hvor både Trysil kommune og reiselivsaktørene var involvert. Strategien er fortsatt gjeldende, men i 2025 så man behov for et mer kortfattet og oppdatert dokument. Revisjonen ble gjort i regi av reisemålsledelsen og forankret både i Trysil kommunes kommunestyre og i Destinasjon Trysils styre.

Reisemålsledelse

I 2024 vedtok Trysil kommune og Destinasjon Trysil å etablere en reisemålsledelse med formål å sammen definere og koordinere utviklingen av et bærekraftig reiseliv i Trysil. Dette for å sikre en bærekraftig utvikling som inkluderer samfunnsøkonomiske, kulturelle, arealmessige og miljø- og klimamessige forhold ved reiselivet. Reisemålsledelsen skal bidra til å utvikle grunnlaget for å skape en langsiktig lønnsom næring, størst mulig lokal verdiskaping og fornøyde innbyggere.

Reisemålsledelsen har bl.a. ansvaret for oppfølging og revisjon av Trysils reiselivsstrategi, videreføre Merket for bærekraftig reisemål, og forvalte et besøksbidrag dersom dette blir innført. Videre å være høringsinstans for nasjonale og regionale reiselivssaker, samt bidra til samarbeid og realisering av lokale fellesprosjekter i reiselivsnæringen.

Reiselivstilbudet er viktig for lokalbefolkningen, men naturtap, besøksvekst og overfylte områder bekymrer  

Trysils innbyggere er generelt positive til reiselivet, men innbyggerundersøkelsen i 2025 avdekker at mange også har bekymringer knyttet til utviklingen. Over halvparten av de spurte peker på hytteutvikling, besøksvekst , infrastrukturutfordringer og overfylthet som sentrale utfordringer.

>> Les mer om innbyggerundersøkelsen her

Trysil og klimaendringene

I dag har Trysil iskalde vintre og somre helt på det jevne i forhold til resten av landet. Men i fremtiden har det blitt varmere. Med middels gode klimakutt vil det i år 2100 være i gjennomsnitt 2,8 grader varmere. Klimaendringene fører til 6% mer nedbør i 2100, det tilsvarer ca 15 dager mer med regn. De kraftigste regnskyllene blir 50% kraftigere. I år 2100 vil 1/3 av skidagene forsvinne, fra 132 til 84 skidager i 2100. 

Dette fremkommer i en kartlegging NRK har laget for alle norske kommuner.

En studie gjennomført av Nordic Sustainability Arena i 2025 har sett på klimaendringer og fremtidens skiforhold. Studien beskriver dagens situasjon med høyere temperaturer hele året, ekstreme temperaturendringer, lengre somre, kortere vintre og snøsesong. Mer nedbør i Skandinavia, mindre i Sør-Europa. Endringer i fjellene fremover innebærer kortere og mildere vintre, mindre snø men fortsatt intense snøfall. Regn og snøsmelting blir mer vanlig, og tregrensen vil gå høyere. Snømangel øker risikoen for skikjøring, men snøproduksjon kan bedre situasjonen selv ved høy grad av global oppvarming, og særlig i de nordiske fjellene. 

>> Les studien her

Trysil kommunes vurdering av risiko relatert til klimaendringer viser lite eller ingen utfordringer når det gjelder jordskred, større masseutglidninger eller steinras som kan berøre bebyggelse eller annen infrastruktur. En forventer heller ikke store utfordringer som følge av forventede klimaendringer framover. Imidlertid har en de senere år opplevd utfordringer med små og mellomstore vassdrag i forbindelse med store nedbørsmengder over kortere perioder. Dette kan være i kombinasjon med snøsmelting, men har også forekommet gjennom hele barmarksperioden. 

Grunnet klimaendringene samt økt omløpshastighet på vann, spesielt i perioder med mye nedbør, må kommunen være forberedt på økende mengde overvann fremover. Dette må blant annet ivaretas i saksbehandling etter plan- og bygningsloven, og også i beredskapsarbeidet. Det er derfor behov for å utarbeide en plan for overvannshåndtering.

Informasjon er hentet fra Trysil kommunes Planstrategi 2020-2023 og Kommuneplanens arealdel – planbeskrivelse 2014-2025